Alexander Henriksen

For en måned siden…

Nå er det faktisk en måned og en dag siden jeg skrev noe på bloggen sist. Shit. Tida går fort ass. Det har egentlig ikke skjedd så mye spennende den siste måneden, så derfor har jeg rett og slett ikke gidde å skrive noe. Har egentlig ikke skjedd så mye i dag heller, når jeg tenker meg om.

For litt under 2 uker siden døde bestefaren til Lilly. Man kan si at alt har vært litt rart siden det. Lilly var selvfølgelig knust, og kunne ikke dra til Arendal(hvor familien bor) før på lørdagen(bestefaren døde på fredagsmorgen) på grunn av at hun hadde mange ting hun måtte ordne før hun dro. Dette gjorde da at det ikke ble noe festing på noen av oss den helga. Jeg ringte Monica for å avlyse besøk av Vidle og Daniel, siden det ikke ville vært noe gøy for dem uansett, og ble hjemme med Lilly. Det å se Lilly gråte gjør meg så trist. Litt fordi det generelt er trist når folk gråter, men mest fordi jeg er så glad i henne og vil at hun bare skal ha det godt. Ble mye klemming den helga. Lilly klarte heller ikke å få sove fordi hun bare gråt eller var lei seg, så det endte med at jeg sov ved siden av henne i hennes seng for å trøste henne og klemme henne til hun sovnet.

Lilly dro til Arendal på lørdagen, og ville gjerne ha meg med. Jeg var litt skeptisk siden dette var en familiegreie og jeg ikke hører til familien, men fant ut at hvis jeg kjørte Lilly til Arendal, så kunne jeg også kjøre tilbake igjen hvis det ble for kleint. Kleint ble det ihvertfall ikke. Jeg har møtt foreldrene til Lilly en gang da de var innom Kristiansand på vei til Stavanger. De er koselige folk og jeg syns vi fikk en veldig god tone. De begynte å styre med sted for meg å overnatte og greier da vi kom, men Lilly sa at jeg kunne sove ved siden av henne i hennes seng. Jeg så at foreldrene ble litt tvilende, og jeg tror kanskje noe ala “har de blitt kjærester?” for gjennom hodene deres. Før de spurte flere spørsmål sa Lilly at hun og jeg hadde delt seng mange ganger og at det ikke var noe problem. Vi var da tross alt gode venner. Foreldrene tenkte ikke noe mer over det, ettersom vi tross alt var der på grunn av et dødsfall.

Både Lilly og jeg sykmeldte oss hele forrige uke. Lilly fordi hun var knust og skulle i begravelsen, jeg fordi Lilly ville ha meg hos seg. Jeg ble med i begravelsen, på en måte som følget til Lilly. Jeg satt foran sammen med familien, så folk må jo ha tenkt at Lilly og jeg ihvertfall var kjærester. Begravelsen var kjempe trist. Jeg kjente ikke bestefaren til Lilly, men jeg gråt fordi Lilly gråt.

Helga som var nå dro Lilly og jeg ned til Kristiansand igjen, og var tilbake på jobb på mandag. Lilly er fremdeles trist og går hvis det er noe som minner om bestefaren. For eksempel er det en sang hun ikke takler å høre, fordi det var den hun hørte på da hun fikk vite at bestefaren var død. Men snart er livet sånn ca. tilbake til vanlig. Til helga skal vi ha besøk av Vilde og Daniel. Det blir kozzz. :p